Etterlengtet fjelltur

Tirsdag fikk jeg meg heldigvis en etterlengtet fjelltur med en nabo. Han er i 70-årene og går en fjelltur hver uke. Han går til og med samme rute hver gang. Det forstod jeg hvorfor etter å ha gått sammen med han.

Å gå på tur sammen er en fantastisk mulighet for å snakke sammen. Ikke minst en fjelltur, for da er det ikke annet å gjøre enn å gå eller å snakke. Du kan liksom ikke bare forsvinne eller velge å ta en annen vei. Mannen jeg gikk med er ikke kristen og  han er ikke synlig religiøs. Men han har mange meninger. I bilen på vei opp til fjellet snakket vi om tro og ulike ting. Han forteller at av og til kommer Jehovas vitner på døren og de forteller at de har den eneste sannhet, og ikke de andre kristne. Jeg fortalte at det er litt feil. De har sin egen oversatte bibel med flere endringer i forhold til protestantisk og katolsk bibel. Det samme er det med mormonerne. Han var nysgjerrig og forstod det godt da han tenkte på hvor mange kristne det er i verden.

Etter 30 minutter biltur begynte vi å gå opp fjellet. som var 650 meter høy. Vi kjørte med bil 200 av høydemetrene meter og gikk oppover i 1 1/2 time. (se gjerne turen her) Japansk fjellturer er som å klatre alper som er skogkledde. Dvs at du ikke ser noe før du er på toppen og at det meget bratt. Men denne turen var helt annerledes. Vi gikk på deilig fjellrygger (som var dog bratte) og flere steder var trærne kuttet slik at vi fikk se utsikten. Da vi kom opp så vi at det var to andre i 40 årene. De ble meget nysgjerrige på den europeiske turgåeren som hadde kommet helt opp og lurte på hva jeg drev med. Jeg fortalte at jeg er misjonær. Og han ene lurte på om jeg var en av de som sykler? Mormonerne som er på misjonsreise til Japan pleier nemlig å sykle, Jeg sa at jeg er ikke mormoner, men Protestant. Og så plutselig begynte naboen min å fortelle alt jeg hadde sagt at “vet dere ikke at  mormonere og jehovas vitner bruker helt annerledes bibler og er ikke riktig kristendom!” Det er ufattelig hvordan samtaler kan bli brukt til å lede andre i en riktig retning.

Selv om dette var et kort møte, og ikke direkte evangelisering, så er vår oppgave også å peke i riktig retning, og å være kanskje den første kristne som de møter. Så får jeg bare be om at jeg eller en annen kristen får sjansen til å treffe dem på et annet fjell og fortsette samtalen. En time ned og biltur på 30 minutter var vi hjemme igjen, før lunsj!

Hiking with Kishibe san Hiking with Kishibe san Hiking with Kishibe san Hiking with Kishibe san Hiking with Kishibe san Hiking with Kishibe san Hiking with Kishibe san Hiking with Kishibe san Hiking with Kishibe san

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *